Norsk Skogkatt (NFO), en nasjonalskatt å være stolte av.

Skrevet av Jorunn Brække Ytrelid

Historikk

Kjærlighetsgudinnen Frøya som er kjent fra mytologien, fører en vogn forspent med katter og katteliknende skapninger finnes også på oldfunn fra norsk folkevandring og vikingtid. Videre er skogkatten kjent fra folkeeventyr på 1500-tallet. «Huldrekatten» eller «trollkatten» som den ble kalt, ble tillagt magiske egenskaper som lykkebringer.

Midt på 1300-tallet rammet Svartedauen Norge og det tok mer enn 200 år før bosettingen tok seg opp igjen. Denne perioden kalles ødegårdstiden fordi store deler av landet lå øde.

Husdyrene døde der de sto i uthusene og bare noe få katter kunne overleve på det de kunne fange og finne i naturen. Disse kattene fremsto som ville katter, såkalte skogkatter. Den harde kampen for å overleve i ødegårdstiden har trolig gitt skogkatten både navnet og sin robuste fysikk og væremåte.

Skogkattforkjemper Jack Bjønnes beskrev det slik:
«Rasen er skapt av sne, kaldt regn, norsk skog, busk og kratt, av sult og redsel.
Man kan nesten si den er et Guds kunstverk.»

Gjennom de neste århundrene var skogkatten flere ganger truet av utryddelse. Noen av årsakene til dette var; kattepest, skogkatten ble jaktet på fordi den ble ansett å være et skadedyr som utryddet småvilt, skogkattene var populære skipskatter og mange ble derfor ført ut av landet, rasen blandet seg med vanlig huskatt.

Arbeidet med å bevare den norske skogkatten startet så smått i 1930-årene. Noen eksemplarer av skogkatten ble vist på en utstilling i Oslo før jul i 1938, men krigen satte en stopper for dette arbeidet.

Det var derfor ikke før i 1973 at ble det utarbeidet en rasestandard og startet en aksjon for å finne skogkatter over hele Norge.

Man så etter robuste og høybente individer med den karakteristiske skogkattpelsen. Denne pelsen er svært spesiell, med den lett ulne underpelsen dekket av glatt, fet, hengene overpels fra ryggen og nedover siderne. Det barske norske klimaet har størstedelen av æren for denne utviklingen. I tider da katten for det meste levde ute året rundt, ville kattunger med helt kort pels ofte ikke overleve den første vinteren på grunn av kulden.

De mest rasetypiske kattene ble registrert i et stambokregister og katten Truls som er avbildet over, var en av de første godkjente skogkattene. Han ble sett på som prototypen på en norsk skogkatt og ble etter hvert en legendarisk kjendis. Truls’ eiere, Else og Egil Nylund fra Oslo, har vært noen av de viktigste pådriverne for rasen. Sammen med en liten gruppe forkjempere for den norske skogkatten ble Norsk Skogkattring stiftet i 1975. To år senere ble rasen anerkjent av det internasjonale forbundet FIFE (Federation Internationale Feline) og herunder NRR (Norske Rasekatters Riksforbund). Det betyr at Norsk Skogkatt feirer 40-års jubileum som rase i år.

I 1990 anså man det genetiske materialet for å være bredt nok til at rasen kunne overleve inn i fremtiden. Stamboken ble lukket og etter dette tidspunkt så må begge foreldrene være stambokført for at katten skal få en NFO stamtavle.

Norsk Skogkatt finnes nå i alle verdensdeler, også i Asia, Afrika og Australia

Norsk Skogkatt i Norge

Når kom den første Norske Skogkatten til Norge?

Som historikken beskrevet over viser, så har det vært beretninger om katter i Norge i uminnelige tider. Det er allikevel enkelt å stadfeste når den første renrasede norske skogkatten kom til Norge.

På FIFe’s generalforsamling i Paris den 26. oktober 1977, ble det klokken 17.50 besluttet at det bare skulle være en skogkatt, nemlig den norske, og at denne skulle oppfattes som Europas svar på Maine Coon. Skandinavia hadde fått sin første rasekatt godkjent.

Hvor stor er rasen Norsk Skogkatt i Norge?

Når rasen Norsk Skogkatt skulle etableres, så var noen av innvendingene at «dette er jo bare en vanlig gårdskatt». Videre mente mange at det ikke var ansett som «fint» nok å ha en sånn raggete pus når man målte dette opp mot for eksempel orientalere som ble ansett for å være mye flottere og mer eksklusive.

Dessverre kan vi fortsatt se spor av disse holdningene i Norge i dag. For eksempel er det ingen andre renrasede katter i Norge som selges for 7500 kroner. En Maine Coon koster for eksempel flere tusen kroner mer og går for å være en mer «eksklusiv» katt enn skogkatten. Det er dessverre litt «typisk norsk» at alt som kommer fra utlandet, og kanskje særlig USA, er mye bedre enn vårt eget.

Det er mye som tyder på at den Norske Skogkatten har en betraktelig høyere anseelse utenfor Norges grenser. Man trenger ikke gå lengre enn til Sverige der prisen på en skogkatt i dag er flere tusen kroner høyere enn i Norge. Når jeg blar i en norsk utstillingskatalog så er det NFO og MCO som er de mest tallrike rasene og omtrent like mange av hver med kanskje en liten overvekt av NFO.

Mener oppdrettere at tilgangen på avlshanner i Norge er bra nok?

Etter å ha diskutert litt med mine oppdretter venner, virker det som at det er ganske bred enighet om at tilgangen på avlshanner er grei. Dette til tross, så finnes det en liten bekymring for at enkelte hankatter overforbrukes. Personlig forundres jeg over at stadig flere oppdrettere selger katter med avlsrestriksjoner selv om de ikke har noen feil eller mangler. Jeg forstår ikke hvordan dette kan bidra til å fremme rasen siden det genetiske materialet reduseres på denne måten.

Importeres det mange skogkatter til Norge? I så fall fra hvilket land?

Uten å ha noen eksakte tall å vise til, så vil jeg tro at det eksporteres flere skogkatter fra Norge enn det importeres. Det er riktignok mange flinke oppdretter av Norsk Skogkatt både i Sverige og i Danmark, og det er vanlig å importere skogkatter fra disse landene.

Hva mener oppdrettere er det viktigste å fokusere på når det gjelder skogkattens helse og hvorfor mener de dette er viktig.

Generelt så er Norsk Skogkatt en ganske frisk rase, men det er tre arvelige sykdommer som man må være oppmerksom på:

1. Glycogen storage disease type IV (GSD-IV) er en arvelig leversykdom som påvirker fordøyelsen av glukose. Den er kjent hos både mennesker, hester og katter men blant kattene er det kun Norsk Skogkatt (NFO) som har blitt rammet. Test av GSD-IV er obligatorisk for alle avlskatter, men dersom en katt har GSD-IV frie foreldre så får den status GSD-IV fri og test er ikke nødvendig siden sykdommen nedarves autosomal recessiv.

2. PK deficiency (PKdef) er en sykdom der et enzym som medvirker til produksjon av energi i kroppen mangler. Dette medfører at de røde blodcellene svekkes eller dør og pasienten blir anemisk. Dette kan føre til rask død, men kan også komme i perioder fordi produksjonen av røde blodceller delvis kan erstatte tapet. Man vet at sykdomsgenet forekommer hos Norsk Skogkatt og Skogkattringen oppfordrer så mange som mulig til å teste sine avlsdyr for dette, men foreløpig er ikke PKdef testing innført som et krav.

3. Hypertrofisk kardiomyopati (HCM) er en muskelsykdom hvor muskulaturen i hjertekamrene (særlig venstre) blir unormalt tykk og dette fører etter hvert til hjertesvikt. Det kan være ulike årsaker til HCM men den farlige er den som er arvelig. For rasene Maine Coon og Ragdoll er det funnet mutasjon i et gen som forårsaker HCM. Et slikt gen er dessverre ikke funnet hos norsk skogkatt så gentesting er pr. i dag ikke mulig.

HCM kan dermed kun testes klinisk ved at det tas ultralyd for å se om en katt har et normalt hjerte. Dette gir bare et øyeblikksbilde og bør utføres med jevne mellomrom. Kun et fåtall veterinærklinikker i Norge har kompetanse og utstyr til å utføre HCM test. Dette gjør at testene blir kostbare og siden dette pr. i dag ikke er noe krav, så er det mange NFO oppdrettere som lar være å gjennomføre HCM testing.

Alle er allikevel enige om at vi bør ta det veldig alvorlig at denne sykdommen ikke spres i rasen vår. Skogkattringen maner til åpenhet slik at katter som utvikler HCM avdekkes og det informeres til alle som har avkom etter katten. Skogkattringen sier på sin hjemmeside:

«Å skjule at HCM er årsaken til at en katt som er brukt i avl dør, er faktisk et svik mot rasen vår.»

 

Kilder

 

1: Norsk Skogkatt av Paul Sveinall. Utgitt i 1996 på Schibsted forlag. ISBN: 82-516-1635-2

2: Norsk Skogkattring. Link: https://norskskogkattring.wordpress.com/historie/ (2.nov 2017)

3: Wikipedia. Link: https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_skogkatt (2.nov 2017)